Stress
Rundt og rundt
Opp og ned
Fram og tilbake
Livet mitt er litt slik for øyeblikket. Jeg vet at jeg har godt av det, men det trenger ikke å bety at jeg liker det. Jeg har funnet ut at jeg ikke er alt for begeistret i konflikter, og har en tendens til å ikke se dem, selv om jeg vet de er der. Jeg liker ikke når ting blir kompliserte, men noen ganger er det nødvendig for å komme til en skikkelig løsning. Jeg har etterhvert oppdaget at jeg har flere prosesser enn jeg trodde, alt jeg trengte var en utløsende faktor. Hvorfor ingen av dem dukket opp på Acta er vel min egen feil, jeg kunne ikke se dem, eller ville ikke se dem, og foretrakk å tilbringe tiden sammen med andre mennesker. Ironisk nok er mennesker også involvert deler av prosessene, men mer var vel heller ikke å forvente.
At jeg stresser en del har jeg visst en stund nå. (En av de ovenfornevnte prosessene birar en god del til dette. )At det også kan være en utløsende faktor til hvorfor jeg er så mye syk er en annen sak. Jeg har da endelig kommet meg til legen, og har kommet fram til en ting. Jeg liker ikke legen min. Jeg liker ikke at hun får meg til å føle meg som en hypokonder, når jeg vet at det ikke er det som er tilfellet. Derfor har jeg kommet fram til en løsning, skaffe meg en ny fastlege. God plan. Men foreløpig er det bare å vente å se hva resultatet av blodprøvene er. Det er jo mulig jeg er helt frisk, for det er som kjent helt normalt å være slapp og svimmel, og at det blir litt tungt å puste fordi det føles som om det er noe som blokkerer øverst oppe i halsen. Helt normalt. Kjenner frustrasjonen øke, og det er ikke bare legen min som utløser den.
Skiathos
Eg har då vært så heldig å få lov til å reise på jentetur til Hellas. De som reiste var Laila, Stine, Gjertrud og meg, og me hadde ein fantastisk tur. Den inkluderte blandt annet masse soling og bading, lesing, ein himmla lange sykkeltur (komme aldri til å gjør d igjen!), båttur ut til ein herlig liten ubebodd øy, henge etter en båt i fallskjerm (huske ikkje ka det hette, men kjekt va det:D), utekino (Mamma Mia), restauranter, gresk mat, flørting med kelnere og masse masse snakking;)
Dette er noge eg absolutt kunne tenka meg å gjennta! Eg elske det landet! (Tror nok ikke eg kunne ha bodd der (for varmt), men å reise på ferie der funke veldig bra;P
Deler av Skiathos by
(og hvis nogen ikke ennå har forstått det, så e Skiathos ei øy i Egeerhavet, som e ein del av Hellas)
Dette var målet for sykkelturen vår, Kastro (gamle byen, som ligge oppå haugen) og standa selvfølgelig!
Standa på den lille øya Tsougria, som me tok båt over til. Stranda hadde det klareste, blåeste vannet eg nogen gang har sitt. Det var heilt fantastisk!
Fiiiint! (eg seie ikkje mer;)
Og må bare beklage bildene, de e tatt med mobilkamera... Har ikke vanlig digitalkamera, så sånn kan det gå:P
Snart befinne eg meg her:)
Eg seie ikkje mer enn at i mårå på denne tiå befinne eg meg på et fly på vei t Skiathos i Hellas! Og eg glede meg så sinnsykt! Hellas e så landet for meg:D Snart ligge eg på ei strand og kose meg. Det komme til å bli ein skikkelig jentetur. Laila, Stine, Gjertrud og meg, ser for meg at dette kan bli bra;) Så nå gjennstår litt pakking, og ei god natts søvn, og så reise eg avsted.
Så må alle dokker andre ha ei fin uka her hjemma i Norge:) (har hørt d blir fint vær her og!)
For øyeblikket
- Leser jeg bøker
- Har jeg dessuten en lang liste med bøker jeg skal klare å få lest i løpet av sommeren
- Er jeg alene hjemme (Ane og Marit er på ferie)
- Gleder jeg meg til å reise til Hellas om en uke
- Er jeg så godt som frisk
- Hører jeg på dårlig fjortis musikk
- Ser jeg alt for mye på tv (skyldes at det er så stille her)
- Har jeg lyst til å være med folk
- Ska jeg snart ned på Imi
- Har jeg lyst på ny musikk (noen forslag?)
- Er det typisk Stavanger sommervær (ingen sol med andre ord)
Selv om det er kjekt...
Jeg har funnet ut en ting, jeg liker jobben min. Jeg liker den såpass at jeg er villig til å gå på jobb selv om jeg ikke er helt frisk. (Det gjorde jeg både på fredag, og på tirsdag.) Det er kanskje ikke like smart har jeg etterhvert innsett. På den måten blir jeg jo aldri frisk. Hver gang jeg er nesten frisk, gjør jeg masse ting, slik at jeg ender opp med å være syk igjen. Det må jeg visst nok slutte med... (det sier vertfall Ane og Marit)
Hadde en veldig fin dag i går, var på besøk på Tananger ungdomsskole, den skolen jeg var på i praksis. Jeg måtte uansett levere to bøker, og så ville lærerene ha kake...;P De hadde aktivitetsdag, så vi fikk sitte å se på når de sprang rundt og drev på med diverse friidrettsaktiviteter. Eller alle gjorde ikke det, det var litt slakt, men det var kjekt å treffe elevene igjen. Jeg tror jeg kommer til å trives som lærer:) ( en gang i fremtiden). Etterpå møtte jeg Stine i byen, og vi gikk rundt og shoppet litt, og deretter gikk vi på indisk restaurant. Kjempegod mat, og veldig koselig å være på restaurant med Stine:)
Men nå er jeg altså blitt syk igjen. Det var kanksje ikke et sjakktrekk å fullbooke dagen i går, og gå rundt i fire timer med våte sko... Men satser på at jeg er frisk til heglen igjen, for da skal jeg være leirleder. Det kan bli spennende;)
På jobb
Ka gjør du når du e syk og på jobb, og egentlig bare har lyst å gå hjem....? Skriver en historie vel!
Tingen va at me sko teste ut kor mange rettskrivingsfeil eg hadde. Eg fekk et par ord som skulle være med i historien, (bok, hatt, gress, sykkel, teip, robåt og saks) og satte igang med å skrive.
"Boken var gammel, veldig gammel. Minst dobbel så gammel som Lisa selv, og hun var allerede ti år. Den var godt brukt, og ble holdt sammen av teipbiter. Lisa tittet ned på boka igjen, deretter så hun utover havet. Den lille robåten førte henne stadig lengre ut til sjøs. Hun så den siste lille biten med grønt gress forsvinne i horrisonten. Fra nå av var det bare henne og havet. Det enest kjente hun hadde igjen fra det gamle livet var et gamelt bilde av moren på en sykkel, klærene hun hadde på seg, en rusten saks og boken. Et vindkast kom og blåste hatten overbord. Hun stakte seg etter den, lente seg så langt ut hun kunne uten å falle ut av båten, men det var til ingen nytte. Nok en av hennes kjære eiendeler var forsvunnet. Borte. Slik som alt annet i livet hennes. Det eneste hun kunne stole på nå var boka, en bok, en historie, et håp om en ny begynnelse."
Tanker om ting
Det er så mye jeg ønsker å skrive her, men så lite jeg vil skrive.
Så mye jeg ønsker å få sagt, men så lite jeg vil si.
Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å sette ord på ting, sette ord på hvordan jeg har det, hva jeg føler. Men jeg får det liksom ikke til.
Det å være veldig ekstrovert har sine ulemperm, og det ene er min mangel på å tenke meg fram til ting. Jeg har et stort behov for å snakke meg gjennom tankene mine, og selv da går det ikke opp for meg selv hva jeg sier. Jeg kan snakke masse og lenge, før det går opp for meg at jeg ikke huske noen ting av det jeg har sagt. Jeg kan huske de særeste ting som andre sier. Men det som kommer ut av min munn er visst kun ment for andres ører. En av de få måtene jeg klarer å sortere tankene mine (og ja, jeg tenker faktisk! ;P) er når jeg skriver. Og da foretrekker jeg å skrive her på bloggen fordi jeg har en mulighet for tilbakemelding. Fordi jeg liker at det jeg skriver blir lest av andre. Fordi hvis jeg selv skulle forklare om alt som foregikk i, med og rundt meg til alle jeg kjenner ville jeg rett og slett ikke fått tid til noe annet. Jeg liker å vise andre sider av meg de ikke visst om, selv om det kankskje ikke alltid skjer her på bloggen. Jeg liker av en eller annen merkelig grunn å stille meg selv i en litt sårbar posisjon. For jeg mener selv at jo flere ulike sider man ser av en person, dess mer av personen er det å bli glad i. Venner betyr utrolig mye for meg. Det å vite at de er der, at jeg kan stole på dem, snakke med dem, og at de tar seg tid til meg. På samme måte betyr det utrolig mye for meg at andre tør å stole på meg, komme til meg med sine problemer, hvor enn små de måtte være. Jeg har kanskje ikke alltid noe fornuftig å si, men jeg kan være der. Jeg er så takknemlig for de menneskene jeg bor med, og for at de har holdt ut med meg på mitt beste og mitt verste. Jeg er også takknemlig for dere som stadig stikker innom, på jevnlig eller mer uregelmessig basis. De som kjenner meg vet hvor utrolig glad jeg blir for besøk, om jeg er i strålende humør, eller om jeg er syk eller trist og ikke sier så mye, er jeg alltid like glad for å ha mennesker rundt meg som bryr seg. Mest av alt er jeg takknemlig for Gud, for at han elsker meg uansett hvordan jeg har det, uansett hvordan jeg oppfører meg, uansett hvor mye eller lite tid jeg bruker på ham, elsker han meg like mye som han alltid har gjort. Ingenting kan forrandre den kjærligheten. Mitt største ønske er å kunne dele denne kjærligheten med andre, dem som trenger det, om de tror på Gud eller ikke.
"Vi elsker fordi han elsket oss først!"
